Rusavhengighet

Over halvparten av innsatte i norske fengsler har en problematisk bruk av illegale rusmidler sier en forskningsrapport fra SERAF. Det tas urinprøver og gjennomføres kontrolltiltak for å hindre bruk og innsmugling av narkotiske stoffer i fengsel. Til tross for dette, finnes det måter å få tak i rusmidler på, men for de fleste vil et fengselsopphold gi en pause fra regelmessig rusmiddelbruk. Fravær av rusmidler vil for mange ha en positiv virkning på kropp og helse. Perioder med lite/ingen bruk av rusmidler kan også gi muligheter til å tenke over livet. På denne måten kan et fengselsopphold være en god anledning til å gjøre noe med en rusmiddelbruk/avhengighetstilstand som tidligere har stått i veien for det livet man ønsker seg.

Det er flere måter å jobbe med rusproblemer på under straffegjennomføring. Behandling for rusavhengighet skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I tillegg tilbyr kommunal sektor hjelpetiltak for sine innbyggere med rusmiddelproblematikk. Nedenfor beskrives ulike tiltak som kan iverksettes under straffegjennomføring i samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller kommunal sektor.

Beskrivelse av arbeidsprosesser

ill-rusKartlegging


Domfelte skal tilbys og motiveres for en Behov- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen (BRIK) så tidlig som mulig i straffegjennomføringen. Et av områdene som berøres i kartleggingen er den domfeltes forhold til rus. Dersom det fremkommer at personen har en rusmiddelavhengighet skal dette tas hensyn til når det utarbeides en helhetlig plan for videre straffegjennomføring og løslatelse. Se mer om ansvarsgruppemøter i fengsel og om fremtidsplan. I de fleste tilfeller vil en rusavhengig ha bruk for langvarige og koordinerte tjenester for oppfølging, og ha rett til en Individuell Plan. Les mer om, og se en film om IP på veiviseren.no.
 
Helsetjenesten i fengselet gjennomfører en helsekartlegging ved innkomst hvor tema rusmisbruk er sentralt. Fokus for denne kartleggingen vil i første omgang være om det er behov for medisinsk oppfølging av for eksempel abstinenser eller pågående LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering). Helsetjenesten har en viktig rolle i videre plan for behandling av rusavhengighet, hvor de for eksempel kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

ill-rusBehandling under straffegjennomføring


Under følger en oversikt over ulike muligheter for motivasjon og behandling av rusmisbruk under straffegjennomføring.

Overføring til rusmestringsenheter
En rusmestringsenhet er en avdeling i fengsel spesielt tilpasset innsatte som ønsker bistand for sine rusmiddelproblemer. Rusmestringsenhetene drives i samarbeid mellom kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten (TSB). Disse enhetene er tilknyttet psykologer og rusbehandlere som tillater innsatte å starte et behandlingsløp i avdelingen. Innsatte fra fengsler som ikke har egen rusmestringsenhet kan søke som å bli overført til en rusmestringsenhet i et annet fengsel. For mer informasjon om dette, les «Om rusmestringsenhetene».
 
Overføring til rusbehandlingsinstitusjon 
Straffegjennomføringslovens §12 åpner for at hele eller deler av straffen kan gjennomføres under opphold på behandlingsinstitusjon ved behov. Denne muligheten brukes ofte for rusbehandling under straffegjennomføring. Forutsetninger er at domfelte har pasientrettigheter og at de har fått plass ved en behandlingsinstitusjon som kan godkjennes sikkerhetsmessig for soning. Dette kan for eksempel innebære at det må være mulig å kontrollere hvor beboerne befinner seg til enhver tid. For mer informasjon om dette, les «Gjennomføring av straffen ved institusjon». Se gjerne også «Fangehåndboka» fra Jussbuss.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
For noen kan substitusjonsbehandling av rusmiddelavhengighet være aktuelt under fengselsoppholdet. LAR-behandlinger et tverrfaglig spesialistbehandlingstilbud, (TSB). Det er helsetjenesten i fengselet som administrerer slik behandling. Noen er allerede LAR-pasienter ved innsettelse og fortsetter dermed sin behandling, andre kan starte med slik behandling under straffegjennomføring..
 
Legemidler som brukes i LAR-behandling, som regel Subuxone eller lignende, kan misbrukes til rus. Det er derfor strenge kontrollrutiner rundt utdeling av LAR-medisiner i fengsel.
Les mer i veileder om helsetjeneste i fengsel. 

Russamtale
Mange ansatte i kriminalomsorgen har opplæring i å gjennomføre «Russamtalen».  Dette er et individuelt tilbud bestående av fire strukturerte samtaler, hvor målet er å motivere til endring av problematiske rusvaner. Russamtalen brukes på to måter. Det kan være et frivillig tilbud til personer som ønsker en slik samtalerekke. Det brukes også som alternativ til straffereaksjon dersom innsatt har ruset seg i fengsel eller en domfelt har møtt i ruspåvirket tilstand under straffegjennomføring i samfunnet. Russamtalen anses ikke som en behandling, men for noen kan det skape motivasjon for behandling. Det er derfor viktig at den følges opp ved hjelp av en plan for hva som skal skje videre. Les mer på russamtalen.no.

Kommunale tilbud før, under og etter straffegjennomføring
Hver enkelt kommune har ulike tilbud for oppfølging av enkeltbrukere med rusproblematikk. Ofte kan slike tilbud være organisert som en «ruskonsulent» eller et «rusteam» som kan gi helhetlig bistand, for eksempel hjelp til å finne egnet bolig, hjelp til håndtering av gjeld, finne meningsfulle aktiviteter eller ordinært arbeid. «Ruskonsulent», «Rusteam» eller lignende, kan være henvisende instans til rusbehandling i TSB. En kommunal tjeneste har et kontinuerlig ansvar for sin innbygger og skal følge opp personen både før, under og etter rusbehandling og/eller fengselsopphold. 

Kriminalomsorgen fungerer som mellomledd for å etablere eller opprettholde kontakten mellom kommunale tjenester og innsatt under straffegjennomføring eller varetektsopphold. Kommunale tjenester bør involveres så tidlig som mulig i domfeltes planer for løslatelse, og bør derfor kontaktes kort tid etter innsettelse.

ill-rusForberedelse til løslatelse/ prøveløslatelse


Ved løslatelse er det viktig at nettverket den innsatte har etablert kontakt med på utsiden blir orientert god tid i forveien. Innsatte bør ha en konkret avtale å gå til så raskt som mulig etter løslatelse. Dette kan være en avtale hos fastlege, ruskonsulent, behandlende poliklinikk, institusjon, eller lignende.
Forebygging av overdosedødsfall etter løslatelse
Etter et fengselsopphold er faren for overdosedødsfall kraftig forhøyet. Det har bakgrunn i at toleransen for rusmidler blir lav eller helt borte etter at personen har vært rusfri en periode. For å forebygge at overdoser skjer kan ulike tiltak settes i verk under fengselsoppholdet. Det kan gis informasjon om overdoserisiko og råd om hvordan unngå overdose ved å for eksempel dele dose, ikke ruse seg alene eller røyke heroin i stedet for å injisere. Videre er det viktig å sørge for at det er gjort avtale med noen så snart som mulig ved løslatelse for å unngå at den domfelte slippes ut til en vanskelig situasjon. 

Mange fengsler har implementert en tiltakspakke for overdoseforebygging. Tiltakene er å gjennomføre informasjon om overdoserisiko ved innsettelse, sørge for avtale ved løslatelse, samt opplæring i «kameratredning» ved kurs i hjerte- og lungeredning og bruk av Naloxon nesespray.

Se Film om overdosedødsfall etter løslatelse og les om den nasjonale overdosestrategien.

ill-rusSamarbeid mellom fengsel og friomsorg


Samarbeid mellom fengsel og friomsorg i forbindelse med prøveløslatelse
Fengselet skal, i samarbeid med friomsorgen, vurdere om det er behov for at den prøveløslatte ilegges møteplikt for kriminalomsorgen. Hovedformålet med møteplikten er å hindre tilbakefall. Dette skal skje gjennom kontrolltiltak, og ved å fremme domfeltes evne til å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Fengselet og friomsorgen skal også samarbeide om vurdering av møtepliktens lengde, og om hvilke andre vilkår som eventuelt skal fastsettes. Lederen av fengselet skal i samarbeid med friomsorgskontoret fastsette dato for første oppmøte og oppmøtehyppigheten før tidspunktet for løslatelse. Domfelte skal få adgang til å uttale seg om perioden med møteplikt.
Møteplikt gjennomføres i regi av friomsorgskontoret i det fylket prøveløslatte skal oppholde seg. Fengselet skal gi friomsorgen nødvendige opplysninger om domfelte og domfeltes forhold ved utlån av saksdokumenter, fullbyrdelsesjournal eller på annen egnet måte. Friomsorgen skal bes om å avgjøre hvilken saksbehandler som skal ha ansvar for prøveløslatte, og saksbehandleren bør ved behov besøke domfelte i fengselet før løslatelsen. Friomsorgen skal ha et nært samarbeid med prøveløslatte, og det skal utarbeides en gjennomføringsplan om det nærmere innholdet i perioden med møteplikt.

Tips og råd

  • BRIK er et nyttig hjelpemiddel for å kartlegge rusavhengighet. Domfelte bør alltid motiveres til å delta på BRIK-kartlegging, ikke bare ved innsettelse, men også underveis i soningen.

Nyttige lenker